Httatal,
er Snorri orti um Hkon konung ok Skla hertoga.

I.

Hvat eru httir skldskapar? rennt. Hverir? Setning, leyfi, fyrirboning. Hvat er setning httanna? Tvenn. Hver? Rtt ok breytt. Hvernig er rtt setning httanna? Tvenn. Hver? Tala ok grein. Hvat er tala setningar httanna? renn. Hver? S er ein tala, hversu margir httir hafa fundizt kveskap hfusklda. nnur tala er at, hversu mrg vsuor standa einu erendi hverjum htti. In rija tala er s, hversu margar samstfur er settar hvert vsuor hverjum htti. Hver er grein setningar httanna? Tvenn. Hver? Mlsgrein ok hljgrein. Hvat er mlsgrein?Stafsetning greinir ml allt, en hljgrein er at at hafa samstfur langar ea skammar, harar ea linar, ok at er setning hljsgreina, er vr kllum hendingar, sv sem hr er kveit:

1. Ltr s, er Hkun heitir,
hann rekkir li, bannat,
jr kann frelsa, fyrum
frirofs, konungr, ofsa.
Sjalfr rr allt ok Elfar
ungr stillir s milli,
gramr gift at fremri,
Gandvkr jfurr landi.

Hr er stafasetning s, er htti rr ok kveandi gerir. at eru tlf stafir erendi, ok eru rr settir hvern fjrung. hverjum fjrungi eru tvau vsuor. Hverju vsuori fylgja sex samstfur. ru vsuori eru settr s stafr fyrst vsuorinu, er vr kllum hfustaf. S stafr rr kveandi. En fyrsta vsuori mun s stafr finnast tysvar standa fyrir samstfur. stafi kllum vr stula. Ef hfustafr er samhljandi, skulu stular vera inn sami stafr, sv sem hr er:

Ltr s, er Hkun heitir,
han rekkir li, bannat,

en rangt er, ef essir stafir standa fyrir samstfur oftar ea sjaldnar en sv fjrungi vsu. En ef hljstafr er hfustafrinn, skulu stular vera ok hljstafir, ok er fegra, at sinn hljstafr s hverr eira. m ok hla, at hljstafr standi fyrir oftar fjrungi fornfnum ea mlfylling eiri, er sv kver at: ek, - ea sv: en, er, at, , , of, af, um, ok er at leyfi, en eigi rtt setning. nnur stafasetning er s, er fylgir setning hljs ess, er htt gerir ok kveandi. Skal s grein drttkvum htti sv vera, at fjrungr vsu skal ar saman fara at allri stafasetning ok hlja. Skal fyrra vsuori annig greina setning:

jr kann frelsa, fyrum

Hr er sv: jr, fyr, at er ein samstafa hvrum sta, ok sinn hljstafr fylgir hvrri, ok sv upphafsstafir, en einir stafir eru eftir hljstaf bum orum. essa setning hljfalls kllum vr skothending. En ru vsuori er sv:

frirofs konungr, ofsa.

Sv er hr: rofs, ofs. at er ein hljstafr ok sv allir eir, er eftir fara bum orum, en upphafstafir greina orin. etta heita aalhendingar. Sv skal hendingar setja drttkvum htti, at in sari hending hverju vsuori, er heitir virhending, hon skal standa eiri samstfu, er ein er sar, en s hending, er frumhending heitir, stendr stundum upphafi ors, kllum vr oddhending, stundum miju ori, kllum vr hluthending. etta er drttkvr httr. Me eim htti er flest ort, at er vandat er. essi er upphaf allra htta, sem mlrnar eru fyrir rum rnum. Hvernig er breytt setning httanna? Tv vega. Hvernig? Me mli ok hljum. Hvernig skal me mli skipta? Tv vega. Hvernig? Halda ea skipta httunum. Hvernig skal breyta httunum ok halda sama htti? Sv, at kenna ea styja ea reka ea sannkenna ea yrkja ngervingum. Hvat eru kenndir httir? Sv sem etta:

2. Fellr of fra stilli
fleinbraks, limu axla,
Hamis fang, ar er hringum
hylr ttstuill skylja.
Holt felr hildigelti
heila bs, ok deilir
gulls gelmis stalli
gunnsei, skrungr, reiir.

Hr eru ll heiti kennd essi vsu, en hendingar ok oraleng ok stafaskipti fara sem fyrr var ritat.

Kenningar eru me rennum httum greindar. Fyrst heita kenningar, annat tvkennt, rija rekit. at er kenning at kalla fleinbrak orrustu, en at er tvkennt at kalla fleinbraks fr sverit, en er rekit, ef lengra er.

Rekit:

3. Ulfs bga verr gis
tr bls hati mlu.
Sett eru br fyr bratta
brn Mms vinar rnu.
Orms va kann eiu
allvaldr gfugr halda.
Menstrir, njt mur
mellu dolgs til elli.

Hvat er sannkeningar? Sv sem etta:

4. Stinn sr rask strum,
sterk egg frmum seggjum
hvasst skerr hlfar traustar.
Hr gramr lifir framla.
Hrein sver litar hara
hverr drengr, gfugr engill,
tr rnd furask undrum,
unir bjartr snru hjarta.

at er sannkenning at styja sv orit me snnu efni, sv at kalla stinn srin, v at hfug eru sr str. En rtt er mlt at rask. nnur sannkenning er s, at srin rask strum. N er eitt vsuor ok tvr sannkenningar. ru vsuori er kllu sterk egg, en framir seggir. inu rija er sv, at hvasst skerr, hlfin er traust, ok fjra ori at kalla konunginn mikinn, en lf hans framligt; ar nst, at kalla hreint sver ok harliga roit, en einn hverr lismanna, ok vri rtt ml, tt mar vri nefndr. Gfugr er konungrinn kallar. Rndin var kostig ok furaisk undarliga skjtt. Konungrinn uni glar frknu hjarta. N eru hr sndar sextn sannkenningar tta vsuorum, en fegra r mjk kveandi, at eigi s sv vandliga eftir eim farit. Sannkenningar hafa renna grein. Heitir ein sannkenning, nnur stuning, rija tvriit.

Stuningar:

5. hara spyr ek eya
egg fullhvtum seggjum.
Drkkum veldr daua
dreng ofrhugar engill.
Hamdkkum fr Hlakkar
hauk munnroa aukinn,
veghrsinn spyr ek vsa,
valdr gnorinn skjaldar.

Hr fylgir stuning hverri sannkenning, sv sem kllu er eggin hr, en fullhvatir mennirnir. at er sannkenning, hr egg, en hvatir menn. at er stuning, er annat snnunaror fylgir sannkenning.

Hvar eru ngervingar? Sv sem etta:

6. Svir ltr sknar nara
slrbraut jfurr skra,
tt ferr rgs r rttum
ramsnkr fetilhamsi.
Linnr kn svera sennu
sveita bekks at leita.
Ormr yrr vals at varmri
vggjll sefa stgu.

at eru ngervingar at kalla sverit orm ok kenna rtt, en slrirnar gtur hans, en fetlana ok umger hams hans. ar heldr til ormsins nttra, at hann skrr r hamsi ok til vatns. Hr er sv sett ngerving, at hann ferr leita bls bekkjar at, ar er hann skrr hugar stgu, at eru brjst manna. ykkja ngervingar vel kvenar, ef at ml, er upp er tekit, haldi of alla vsuleng. En ef sver er ormr kallar, en san fiskr ea vndr ea annan veg breytt, at kalla menn nykrat, ok ykkir at spilla. N er drttkveinn httr me fimm greinum, ok er inn sami httr rttr ok bruginn, ok er oftliga essar greinir sumar ea allar einni vsu, ok er at rtt, v at kenningar auka orfjla, sannkenningar fegra ok fylla ml, ngervingar sna kunnustu ok orfimi.

at er leyfi httanna at hafa samstfur seinar ea skjtar, sv at dragist fram ea aftr r rttri tlu setningar, ok megu finnast sv seinar, at fimm samstfur s ru ok inu fjra vsuori, sv sem hr er:

7. Hjalms fylli spekr hilmir
hvatr Vindhls skatna.
Hann kn hjrvi unnum
hrs jr rsa.
gr hilmir ltr eiga
ld dreyrf skjldu.
Styrs rr stillir hersum
sterkr jrngr serki.

essi vsu eru allar oddhendingar inar fyrri hendingar, ok er essi httr drttkvr at htti.

N skal sna sv skjtar samstfur ok sv settar nr hverja annarri, at af v eykr leng orsins:

8. Klofinn spyr ek hjalm fyrir hilmis
hjarar egg, duga seggir.
v eru heldr, ar er skekr skjldu,
skafin sver litu ferar.
Bila muna gramr, at gumna
gular rtr ni lta.
Draga orir hann yfir hreinna
hvatan brand rmu randa.

Hr er fyrsta ok rija vsuori nu samstfur, en ru ok inu fjra sjau. Hr er at snt, hversu flestar samstfur megu vera vsuori me drttkvum htti, ok af essu m at vita, at tta ea sjau megu vel hla fyrsta og rija vsuori. essi vsu eru allar frumhendingar hluthendar, og dregr at til, at lengja m orit, at sem flestar samstfur standi fyrir hendingar. at er annat leyfi httanna at hafa drttkvum htti eitt or ea tvau vsu me lgum ea detthent ea dunhent ea skjlfhent ea me nokkurum eim htti, er eigi spilli kveandi. rija leyfi er at at hafa aalhendingar fyrsta ea rija vsuori. Fjra leyfi er at at skemma sv samstfur at gera eina r tveim ok taka r annarri hljstaf. at kllum vr bragarml, sv sem kva rarinn Mhlingr:

Varat mik, ars myrir
morfrs vega ori.

En er s grein t sett miklu lengra. at er it fimmta leyfi at skipta tum vsuhelmingi. Stta leyfi er at at hafa drttkvum htti samhendingar ea lihendingar. at er it sjaunda at hafa eitt mlsor bum vsuhelmingum, ok ykkir at spilla einstaka vsum. tta er at at nta, tt samkvtt veri vi at, er r er ort vsuor ea skemmra. Nunda er at at reka til innar fimmtu kenningar, en r ttum er, ef lengra er rekit. En tt at finnist fornsklda verka, ltum vr at n ntt. Tunda er at, ef vsu fylgir drag ea stuill. Ellifta er at, at: er ea en ea at - m hafa oftar en eitt sinn vsuhelmingi, sv sem Refr kva:

Sll er hinn, er, hranna
hdra, vel, strir,
t erumk vitnis va
vnger, unir snu.

Ok sv at at s sara helmingi, ef mar er nefndr ea kennt nafn hans fyrra helmingi, tt s eigi nafn annan veg en hann ea hinn ea s ea sj. Tlfta er atriisklauf.

Hvat er taskiti? rennt. Hvernig? at er var, at er er, at er verr. Hver setning er at, at breyta httum me mli einu? at m sv gera at gefa nafn httum ok greina sv tlu httanna ina fyrstu, en halda annarri ok inni riju tlu setningar. at er, sem fyrr var ritat, at hafa tta vsuor erendi, ok in rija tala at hafa sex samstfur vsuori ok smu setning hendinganna.

Httum er skipt me missum ortkum, ok er essi einn httr, er kallar er sextnmlt:

9. Vex n, vellir rona,
verpr lind, rimu snerpir,
fsk gagn, fylkir eignask,
falr hitnar, sesk vitnir,
skekr rnd, skildir bendask,
skelfr askr, grium raskar,
brands gellr, brynjur sundrask,
braka spjr, litask rvar.

Hr eru tvau ml fullkomin hverju vsuori, en oraleng ok samstfur ok hendingar ok stafaskipti sem drttkvtt. N er breytt annan veg drttkvum htti ok enn me mli einu.

enna htt kalla menn ttmlt:

10. Jr verr siklingr sverum,
sundr rjfa spjr undir,
lind skerr styr steinda,
stkkr hauss af bol lausum,
falla folk velli,
fremr mildr jfurr hildi,
egg btr lim lti,
liggr skr sniin hjrvi.

Hr er ml fyllt hverju vsuori. essi er inn rii, fjrungalok:

11. skelfir kann ulfum
aumildr ba gildi.
Ltr gylis kyn gti
gunnsnarr una harri.
Fr gotna vinr vitni
valbjr afar stran.
Vargr tr r ben bergja
bldrykk ok grn rja.

Hr lkr mli tveim vsuorum. S httr, er n skal rita, er inn fjri eira, er breyttir eru, en inn fimmti at httatali. etta er stlt kallat:

12. Hkun veldr ok hlum,
harrum gu jarar
tyggja lr me tri,
teitr jkonungs heiti.
Vald vrar foldar,
vindrfrs jfurr gfu
lingi skp ungum,
rlyndr skati grla.

Hr er sv:

Hkun veldr ok hlum teitr jkonungs heiti,

en annat ok it rija vsuor er sr um ml, ok er at stl kallat.

essi er inn stti, hjstlt:

13. Manndrir f mrar,
mt ld, fira gti,
ltr, augjafa trum,
ll. St sr of fjllum.
Rjvendils gatk randa
rki-Njr at skja,
hf fer var s hara,
heim. Skaut jr r geima.

etta kllum vr hjstlt. Hr er it fyrsta vsuor ok annat ok it rija sr um ml, ok hefir at ml eina samstfun me fullu ori af inu fjra vsuori. En r fimm samstfur, er eftir fara, lka heilu mli, ok skal ortak vera forn minni.

essi er inn sjaundi, langlokum:

14. Hkun rr me heian,
hefir drengja vinr fengit,
lnd verr bulingr brandi
breifelld, mikit veldi,
rgleiks nir rki
remmi-Tr at stra,
ld fagnar v, eignu,
orrm konungsdmi.

Hr hefr upp ml inu fyrsta vsuori ok lkr inu sasta, ok eru au sr um ml.

essi er inn tti httrinn, tiltekit:

15. eim er, grundar grmu
gjaldseis ok var faldinn,
drtt man enn at, tti
r hans fair ra.
Gunnhttir kn grttu,
gramr br of rek, stra,
strt rr hann en hjarta
hvetr, bulinga setri.

Hr er inn fyrri vsuhelmingr leiddr af eiri vsu, er r var kvein, ok fylgir at mlsor, er afleiing er kllu, er sast var inni fyrri vsu, essum vsuhelmingi, ok er s vsuhelmingr eigi elligar rttr at mli.

essi er inn nundi httr, drgur:

16. Setr of vsa vitran
vgdrtt, en ar hnga,
r dregsk, vi skotskrum,
skjaldborg, gras aldir.
Vpnrjr stikar va,
vellbrjtr lg, spjtum,
ryngr at sveri sngvi,
sknharr rmu jarar.

at mlsor, er fyrst er essi vsu, er sast inni fyrri, ok er in sari sv dregin af inni fyrri. v heita at drgur.

essi er inn tundi httr, er vr kllum refhvrf. eim htti skal velja saman au ortk, er lkust s at greina, ok hafa einnar tar fall bi or, ef vel skal vera. En til essa httar er vant at fina ll or gagnstalig, ok eru hr fyrir v sum or dregin til hgenda. En snt er essi vsu at, at orin munu finnast, ef vandliga er leitat, ok mun hr at snast, at flest frumsm stendr til bta. Sv er hr kveit:

17. Sks glar verr skir
sltt skar hafi jarar,
hlfgranda rekr hendir
heit kld loga ldu.
Fljtt vlkat skilr fylkir
fril, ruls svar
rnsi rsir stvar,
reir, glar, frmum meium.

Hr er fyrsta vsuori sv kveit: sks glar. Sk er vatn, gl er eldr, en eldr ok vatn hatar hvrt ru. Verr skir, at er lkt at verja ok skja. Annat vsuor er sv: sltt, skar hafi jarar. Sltt, at er jafnr, skar, at er sltt; ok sv hafi jarar. Sr er haf, land er jr. En er eitt fall mlt, at s ferr af hafi til jarar. rija vsuor er sv: hlfgranda, at er ljst refhvrfmlt, ok sv: rekr hendir. S flytr braut, er rekr, en s stvar, er hendir. Sv er it fjra: heit kld, at er ljs or, ok sv: loga ldu. Logi er eldr, alda er sjr. Fimmta or er sv: fljtt vlkat. Fljtt er at, er skjtt er, vlkat at, er seint er, ok sv: skilr fylkir. S, er skilr, dreifir, en s, er fylkir, samnar. Stta or er sv: fril. Frir er stt, l, at er vl, ok enn: ruls svar. Rull er sl, ok gengr hon fyrir eld llum kenningum, sr er enn sem fyrr mti eldi. Sjaunda or er sv: rnsi. Rn, at er sir, ok sv: rsir stvar. S flytr, er rsir, en s heldr aftr er stvar. tta or er sv: reir glar, at er ljst mlt, ok sv: frmum meium. at er jafnt at vinna manni frama ea meislur.

Hr eru snd essi vsu sextn ortk sundrgreinilig ok eru flest ofljs til rtts mls at fra, ok skal sv upp taka: Slks gl, at er gull. Skir gulls, at er mar. Hann verr skar jarar, hafi sltt, at eru Firir, sv heitir fylki Nregi. Hlfgrandi, at er vpn. Hendir loga ldu er mar, en rekr kld heit sverinu, at er at hegna siu. Fljtt vlkat m at kalla, er skjtrit er, at skilr hann af friinum. Konungr heitir fylkir. Rnsi rsir stvar svar ruls frmum meium. etta heita in mestu refhvrf.

essi eru nnur refhvrf, ok eru hr hlfu fri vsuor, au er refhvrfum eru ort, ok eru au tvenn ru vsuori ok eru fyrir v kllu in mestu.

18. Bl fremr, hlkk at hisk,
heldr slitnar dul, vitni.
Skjldr, en skatnar foldir,
skelfr harr, taka vara.
Fal ltr of her hvtan
hollr gramr rekinn framan,
en tyggja sonr, seggjum,
svalr brandr, dugir, grandar.

Hr eru au refhvrf ru ori: heldr ok slitnar ok dul ok vitni. Dul er laun, en vitni er sannan. En fjra vsuori eru essi: skelfr harr, taka vara. stta vsuori er sv: hollr gramr, rekinn framan. tta vsuori er sv: svalr brandr. Brandr er eldsheiti. Dugir grandar, etta er ofljst ort. Hr eru ok nnur mltk, au er til mls skal taka, sv at kalla: bl fremr vitni, at er vargr, en dul ea laun slitnar ea rofnar, at hlkk hisk, at er orrosta. Ok rum fjrungi er sv, at harr skjldr skelfr, en skatnar taka vara rki. Ok rija fjrungi er sv, at hollr gramr of her ltr framan fal hvtan rekinn. S er framir, er framar er settr. fjra fjrungi er sv, at svalr brandr grandar seggjum, en tyggja sonr dugir.

essi er inn rii refhvarfahttr:

19. Segl skekr of hlyn, Huglar,
hvasst drfa skip, rasta,
en fll, of gram, gylli
grunn, djp, hata unna.
N rn vir hafhreinum,
hraust skapar flaustum,
hrnn fyr hfi unnum
heil klofnar, fri, deilu.

Hr er eitt vsuor hvrum helmingi, at er refhvrfum er ort, ok tvenn hvrum, sv sem hr: grunn djp, hata unna. En inum efra helmingi er sv: heil klofnar, fri deilu. essi eru at kalli in mestu refhvrf ok minnst af essum.

N hefjast in minni refhvrf. Hr eru ein refhvrf vsuori:

20. Hlir hlr at stli,
hafit fellr, en svfr elli,
fer dvl firrisk, hara
fram mt lagar glammi.
Vindr rttr vir bendir,
vefr rekr haf snekkjur,
ver yrr, vsa ijur,
varar fsir skip, lsa.

 


     
2008 Vlusp.org | 2008 Articles, Analysis and Artwork to their respective creators
Eddas, Sagas and Folklore Public Domain